hits

shbs19

Hvordan er det å være et mobbeoffer?

  • Publisert: 14.02.2018, 21:58
  • Kategori: Blogg
  • Hei alle sammen! Jeg skal fortelle dere min side av saken om hvordan det var å være et mobbeoffer i 1 år. Det hele begynte når jeg gikk i 7 klasse, jeg ble mobbet hverdag flere gang om dagen i 1 år. Jeg kunne ikke gå ut av huset uten å være redd for at noen skulle komme å angripe meg, for uansett hvor jeg gikk så var det noen ute som rev løs med kjeften sin. Jeg hadde aldri rett stil til riktig klær, jeg fikk faktisk hjelp for folk synes stilen min lignet på en gutt. Det er ikke som nå om dagene at man blir overfylt med fine klær å finner en outfit uansett, når jeg var ung så var det ikke de fineste klærne for å si det sånn. Jeg fikk alltid hjelp med sminken for at den så jævlig ut, det var fler som prøvde å endre meg som person.

    Jeg gikk hverdag med en klump i magen å halsen for ante ikke hva som ventet meg til en hver tid. Når jeg ble så mye mobbet, gikk jeg til sekken min å hentet en passer som lå i sekken. Gikk ned på badet på skolen, å låste meg inne. 1 kutt, 2 kutt, 3 kutt det ble til 5 på hver arm som tilsier at jeg fikk 10 kutt til sammen. Jeg tok genseren min over armene mine for at andre ikke skulle se det. Da hadde jeg sikkert blitt mobbet for det også. En dag fikk jeg nok, av dritt slenging, mobbing å hele pakken at jeg fant et tau gikk i skogen å prøvde å ta mitt eget liv.

    Jeg fikk plutselig et lys opp i hode mitt, å da sluttet jeg. Det var like før jeg mistet pusten å kunne ligge død i skogen helt alene. Jeg gikk bort fra skogen, å begynte å tenke med meg selv. Er dette virkelig verdt det, skal jeg virkelig la mobbingen ta å ødelegge livet mitt? Jeg kan ikke noe for at jeg vil kun være med meg selv, men det var tydeligvis ikke godt nok.

    Jeg skrev et selvmordsbrev, som sto lignende "Hei kjære familie, nå skal dere få slippe å ha meg i livene deres. Dere har det mye bedre uten meg, når dere finner dette er jeg død å dere får møte meg i himmelen når den tiden kommer! Så elsker jeg dere, selvom jeg føler jeg alltid er i veien å ikke kan være meg selv foran andre. Ikke glem at det er ikke deres feil at jeg lider psykisk! Hade!" Jeg la det på sengen min å gikk ut, gikk til bruen vi hadde i bygda vår å klatret opp. Jeg så ned å tenkte skal jeg virkelig gjøre det? Jeg kan ikke la mobbingen ta overhånd over livet mitt.

    Jeg så ned, ble sinnsykt svimmel å holdte på å falle ned. Jeg fikk samlet meg igjen, for å gå hjem. Så lat jeg som ingenting, å gikk hjem. Rev brevet jeg hadde skrevet i flere tusen biter for at ingen skulle finne det. Årene gikk, jeg var så nedfor å begynte derfor å kutte meg igjen. Det ble mange kutt, jeg led meg igjennom smerten for kuttene mine svidde så jævlig. Gjorde vondt å var stygge kutt, den dag i dag så har jeg enda arr. Hvis jeg studerer armene mine ordentlig så ser jeg de, men jeg prøver å unngå det for vil ikke tenke tilbake på den vonde tiden min jeg hadde for mange år siden. 

    Nå har jeg det bedre enn jeg noen gang har hatt, jeg elsker familien min, har verdens herligste å beste kjæreste å kunne ikke bedt om noe bedre i livet mitt enn hva jeg har nå. Jeg håper så inderlig at det vonde ikke kommer tilbake, for da er jeg i deep shit! Jeg ønsker å leve livet mitt perfekt for jeg har det perfekt.

    Dette var min historie!♥

  • Publisert: 14.02.2018, 21:58
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • 10 fakta om meg!

  • Publisert: 13.02.2018, 23:48
  • Kategori: Blogg
  • Hei alle sammen! Jeg har opprettet en ny blogg, å denne gangen skal jeg fortelle dere om meg selv å fortelle dere om hverdagen min å mye mer. Jeg har store planer for denne bloggen, å gleder meg til å dele livet mitt med dere! Jeg skal velge å være åpen og ærlig med dere, til en hver tid. Jeg har savnet å blogge, jeg har vært uten blogg i flere mnd å begynte å savne det når jeg har lest andre sine blogger. Jeg håper dere er villig til å følge meg hele veien å få positiv kritikk og negativ kritikk, for det er alltid noe jeg kan endre på. Så ikke vær redd for å være ærlig med meg, for tåler kritikk fra leserne mine.

    1. Hva heter jeg?

    Jeg heter Sandra Helen Buschmann Smette.

    2. Hvor gammel er jeg?

    Jeg er 19 år gammel, jeg blir 20 år 18 august. Jeg er 98er.

    3. Hvor bor jeg?

    Jeg bor i Brumunddal, sammen med lillebror, lillesøster, mamma og stefaren min.

    4. Hvor oppvokste jeg?

    Det er ingen hemmelighet at jeg ikke er oppvokst i Brumunddal, mitt opprinnelig hjem er Gjesvær så ligger oppe i Finnmark. Jeg er 100% finnmarking å trives så utrolig godt med det. Er et trygt å nydelig sted for et barn å vokse opp.

    5. Har jeg jobb?

    Jeg har jobb, jeg er i 100% stilling i Barnehage. Greia der er at jeg er bare på praksis der, til 2 april. Da skal vi se om vi skal fornye kontrakten min med barnehagen. Jeg trives veldig godt, å kunne ikke bedt om en bedre arbeidsplass en akkurat denne. Selvom det kan være vanskelig for en 19 åring å være på jobb fra 08.00-15.30, så har jeg valgt det selv. Jeg har søkt skole, da skal jeg forhåpentligvis utdanne meg som barne-og ungdomsarbeider. Hvis jeg kommer inn på første valget mitt.

    6. Snuser jeg?

    Jeg er en av de som er så sinnsykt avhengig av snus, at jeg bruker alt for mye penger på det. Tanken har heller ikke slått meg om jeg skal slutte, for har prøvd det før å det gikk uten hell. Det er blitt min medisin og min lidenskap, høres sikkert skikkelig teit ut men det er ren fakta. Til dere snusere, så skjønner dere nok hva jeg snakker om? Jeg har blitt veldig avhengig, begynte som 15 åring sånn smått, når jeg begynte på VGs for 3 år siden så har jeg snusa på hel tid.

    7. Har jeg tatovering?

    Jeg har tatovering, tok min aller første tatovering på torsdagen som var i forrige uke. Jeg er utrolig stolt over den, å har en veldig nydelig grunn bak. Saken er at den tatoveringen jeg har hatt er for familien min, grunnen til at jeg tok den er for den representerer alt det gode familien min har gjort for meg. Jeg har hatt de ved min side ved tykt å tynt, de har aldri gitt meg opp selvom jeg har vært ei skikkelig bitch mot de så har de tatt livet med et smil. Jeg kunne ikke hatt en bedre familie, for de betyr aller mest for meg! Nå har familien min blitt en tatovering.

    8. Singel eller i et forhold?

    21.01.2018 ble livet mitt snudd opp ned på, for da ble jeg endelig spurt av min nåværende kjæreste om jeg ville bli sammen med han. Jeg har aldri hatt det så bra som jeg har med han, han gir meg motivasjon, han inspirer meg å er min sol på dårlige dager. Kunne skrevet et helt innlegg om han, for han er helt perfekt å rett og slett ubeskrivelig. Vi bor også heldigvis ikke så langt unna hverandre, så vi får truffet hverandre veldig ofte å når vi har tid. Jeg har seriøst fått drømmegutten min. Håper vi er sammen for alltid, for kan ikke se for meg et liv uten han!

    9. Har jeg skilte eller gifte foreldre?

    Saken er at for 5 år siden så valgte foreldrene mine å skille seg, for de klarte ikke mer. Det er en lang historie bak som jeg velger å ikke dele her akkurat nå. Kan si at de var mye fra hverandre å fikk lite tid til hverandre. Jeg trodde selvfølgelig det var min skyld, for hadde kranglet med pappa samme dagen. Men når jeg fikk grunnen på hvorfor, så fikk jeg slappet av å tenkt at det ikke var min feil. Mine foreldre er de viktigste som fins, å jeg kunne ikke hatt annerledes foreldre for disse jeg har er fantastiske! De er fantastiske foreldre for meg å mine søsken.

    10. Enebarn eller har jeg søsken?

    Jeg er verdens heldigste jente som har 5 nydelige søsken, de er alle yngre enn meg å er så stolt over å vite at de er mine småsøsken. De heter Thea, Patrick, Per Alexander, Leo Nikolai og Katrine! Jeg elsker de over hele mitt hjerte, å kunne ikke bedt om noe bedre. Hvis ikke jeg er heldig vet virkelig ikke jeg altså. 

    Jeg håper dere likte dette innlegget!♥

  • Publisert: 13.02.2018, 23:48
  • Kategori: Blogg
  • 6 kommentarer